Tittel: Sprang
Forfatter: Sigrid Merethe Hanssen
Forlag og år: Samlaget, 2007
ISBN: 978-82-521-6906-5
Sigrid Merethe Hanssen er født i 1966 og bor på Finnsnes. Hun arbeider også som lærer, og er datter av den kjente nordlandsdikteren Arvid Hanssen. Sprang er hennes første bok.
Jeg merker fort at denne boken er skrevet av en voksen debutant som vet å bruke av sin livserfaring. Hanssen makter å skrive troverdig om både ungdommer og voksne. Hun veksler også fint mellom kvinnelig og mannlig synsvinkel.
Sprang består av tretten noveller, hvorav de fleste er temmelig korte, på en fem-seks sider. Tekstene er delt opp i mange korte avsnitt, og de er lettleste. Jeg synes at Hanssen stort sett lykkes med å skrive i denne formen. Alle novellene er ikke like sterke, men bevares, de mindre
vellykkede er i fåtall. Hanssen er flink til å få satt en stemning raskt – novellene starter gjerne midt i en situasjon eller en handling – og hun bruker ikke mange linjene før jeg som leser har begynt å leve meg inn i hovedpersonene. Det er dyktig gjort. Språket er som sagt enkelt, men godt og effektivt, som her i starten på novellen «Dei ordlause romma»:
Mannen frå frelsesarmeen kjem snart. Eg ringde etter han i går, og han lova å kome tidleg. Han skal hente eskene eg har pakka ferdig. Og han ville ha det, alt saman: servisa, bøkene, kleda. Alt. Og det er ikkje berre kona mi sine klede han skal få med seg, men eg orker ikkje forklåre kvifor eg sender mine eigne same vegen, så eg har lagt dei alle – det er ikkje mange plagga
eg eig lenger – innimellom kjolane og blusane til kona mi. Der kan dei vere saman, har eg tenkt, nær kvarandre, denne siste tida i det minste. (s. 66)
I denne novellen møter vi en eldre mann som ønsker å få ryddet opp i huset før han dør. Alt skal vekk. Kona er allerede gått bort, og barna skal få slippe å gjøre jobben etter ham, han vil ikke plage dem mer. Etterhvert går det frem av teksten at han bærer på et tungt og mørkt minne, en skam, noe han har begått overfor barna sine. Hanssen er en såpass smart forfatter at hun aldri lar leseren få ta del i hva som egentlig har skjedd. Det forblir en gåte for oss. Dette er en styrke for teksten, og i andre av novellene benytter hun seg av lignende grep.
Ellers i boka skildres blant annet den første forelskelsen, ungdoms-vennskapet som går i stykker, samlivsbruddet, mannen som venter barn med kona, men som ikke vet om han er sterk nok til å være en trygg figur for henne, og flyktige møter, romanser som det aldri ble noe av, som i min favoritt blant novellene, «Film frå ei ferjereise», der et kort møte med en fremmed italiensk motorsyklist plutselig igangsetter noe dypt i den kvinnelige hovedpersonen, kanskje drømmen om et annet (mulig) liv:
Han har tenkt seg til Nordkapp, seier han, the end of the world, og han seier berre dette eine og smiler, ja, seier eg, og smiler, eg óg, men det kjem ikkje fleire ord. Eg held hanskane mine og kjenner armen hans så vidt mot min. Vi lener underarmane på det kvite rekkverket, og han har fine hender, og vi held og held i hanskane våre. Eg vil smile av dette, det er komisk, det er latterleg, men det er meir enn det, og hanskefingrane hans strekkjer seg mot mine hanskefingrar. (s. 38)
Det er i det hele tatt hverdagsdramatikken som opptar Hanssen, det er ikke noe spektakulært ved denne boka. I et intervju med Bergens tidende forteller Hanssen at hun er inspirert av Ibsen, Fosse og Vesaas. Noen ganger kan rytmen minne om Fosse, mens særlig i skildringene av ungdom merker jeg gjenklangen av Vesaas, og det er da Hanssen skriver opp mot sitt beste. Det blir likevel aldri noen beklemmende likhet.
Jeg synes Hanssen bør være svært fornøyd med den første boka si. Hun behersker dette formatet til fulle. Ikke minst er dette en samling noveller jeg tror kan leses med utbytte av følsomme mennesker i alle aldre, fra ungdommer til pensjonister. Det vil si de aller fleste av oss. Les!
Bestill boka fra Sør-Varanger bibliotek (bare for de med lånekort)
Bokmeldinga er skrevet av Thor Arne Sæterholen for Litteraturlista, et samarbeid mellom Den norske forfatterforening og Norsk bibliotekforening.
